Etter fleire år med digital foto, har det blitt ein god del bilder. Nokre deler ein med andre, enten det no er familiebilder, eller via fotobloggen som her. Gjennom årenes løp har eg ofte spurt meg sjølv, kva eg skal med alle desse bildene. "Kor" vil eg, og "kva" vil eg. Noko eintydig svar har eg ikkje på dette. Eg er berre lidenskapleg interessert i foto, og nesten uansett kor eg er, eller kva eg gjer på, ser eg ofte motiver "overalt". Når eg fotograferer kan eg gløyme tid og stad, og det å kombinere det med å være ute i naturen, gjer godt for sjel og kropp, og utfyller kvarandre, det gjer ei enorm glede og ei "meining med livet", så klisjeaktig det høyrest ut. ~
Synes du beskriver denne "sykdommen" veldig bra jeg! Det er en tankerekke som veldig mange deler med deg vil jeg tro. Det gjelder i hvert fall meg selv. Det er kanskje derfor jeg finner mening med å fotografere analogt inn i mellom (?) Det tvinger tempoet ned og reduserer antallet bilder som havner i arkivet. I tillegg gir det meg en bedre følelse når jeg en sjelden gang får et godt analogt opptak.. Uansett, jeg har forlengst innsett at foto er uhelbredelig for min del...
SvarSlettTakk for din fine tilbakemelding, Kjell.
SvarSlettJa, dette med å fotografere analogt igjen, hadde absolutt vært en god ide. Har aldri hatt mitt eget mørkerom. Men da eg hadde foto som valgfag i ungdomskolen, fotograferte vi med speilrefleks, det gikk i sv/hv og skolen hadde eget mørkerom. Det var en fin tid.
Hei! Virker som en spennende blogg; henger meg på som følger!
SvarSlettTusen takk, Gunnar.
SvarSlettFlotte bilder. Gode farger. God helg Inger Anne
SvarSlettmvh
Håvard
Takk, Håvard, god helg til deg også:)
SvarSlett